FORBRUKERENTREPRISE

Rettslig betyr reklamere å gi kontraktsmotparten beskjed om at noe er galt og at man vil gjøre gjeldende et krav som følge av mangelen eller forsinkelsen.

Det kan være tale om reklamasjon av mangel eller forsinkelse.  

Reklamasjonen bør være skriftlig slik at man i ettertid har bevis for at man har reklamert tidsnok.

Med mangel menes at tjenesten eller produktet ikke samsvarer til det man kunne forvente eller at det foreligger et avvik fra det avtalte. Dersom håndverket er ufagmessig utført vil det fort kunne anses som en mangel.

Forsinkelse av håndverkertjenester foreligger hvis tjenesteyter ikke har avsluttet tjenesten til avtalt tid. Ved kjøp av ny bolig følger det av bustadoppføringslova at det foreligger forsinkelse dersom overtakelse ikke kan skje til avtalt tidspunkt.   

Med reklamasjonsfrist menes tidsperioden du har anledning til å påberope deg et kontraktsbrudd overfor din kontraktsmotpart.  

Man må skille mellom reklamasjonsfrist som gjelder mangler og forsinkelse.

I det følgende vil vi avgrense mot reklamasjon knyttet til mangler.

For løsørekjøp og håndverkertjenester gjelder i utgangspunktet en reklamasjonsfrist på maksimalt to år.

Dersom tingen eller resultatet av håndverkertjenesten er ment å vare vesentlig lenger enn to år er imidlertid reklamasjonsfristen fem år.

For arbeid på fast eiendom har du som forbruker alltid rett til å reklamere i fem år fra avslutningen av oppdraget. Dette kalles den absolutte reklamasjonsfristen.

Etter at den absolutte reklamasjonsfristen er løpt ut er det bare helt unntaksvis at du som forbruker kan ha rett til å påberope deg en mangel. Dette gjelder situasjoner hvor tjenesteyter har opptrådt grovt uaktsomt eller i svindellignende situasjoner. I slike situasjoner er det ikke rimelig at kontraktsmotparten skal kunne beskyttes av reklamasjonsbestemmelsene.

Hensynet bak reklamasjonsbestemmelsene er det alminnelige lojalitetsprinsipp i kontraktsforhold. Det er rimelig at den andre part på et så tidlig tidspunkt som mulig får anledning til å rette feilen.

Den praktiske hovedregelen for håndverkertjenester og oppdrag som gjelder fast eiendom er at du som forbruker har anledning til å klage, eller reklamere som det heter, i fem år fra tidspunktet arbeidet eller tjenesten du har betalt for er ferdig. Ved kjøp av ny bolig løper fristen fra overtakelse.

Selv om du har anledning til å klage/reklamere i fem år, må man innen rimelig tid gi beskjed om forholdet man har oppdaget og som man mener utgjør en mangel. Man kan altså ikke oppdaget en feil for eksempel etter tre år og vente helt til femårsfristen med å si ifra.

Man må reklamere innen rimelig tid etter at forholdet ble oppdaget. Høyesterett har fastsatt at med rimelig tid menes to til tre måneder. Dette er ansett som tilstrekkelig tid for å finne ut hva som er galt, og hva man vil kreve.

Den relativt korte reklamasjonsfristen henger både sammen med hensynet til den andre part som bør få anledning til å benytte sin retteadgang, samt at det ikke kreves så mye av innholdet i den første reklamasjonen som gjerne kalles nøytral reklamasjon.

I den første reklamasjonen som kalles en nøytral reklamasjon må den andre part varsles om at man har oppdaget et forhold man mener utgjør en mangel. Reklamasjonen bør vise til hvilken avtale det gjelder, når og hvor man oppdaget forholdet, og kort angi at man anser forholdet som en mangel som gir rett til for eksempel retting, prisavslag, erstatning eller heving.

Dersom den andre part ikke benytter seg av sin utbedringsrett, er det vanlig å foreta ytterligere undersøkelser hvor man blant annet finner ut hva som er påkrevd av utbedringstiltak og hva dette vil koste. Videre vil man i denne perioden finne ut hva man ønsker å kreve (retting, prisavslag, erstatning eller heving).

Når man fremmer et krav om for eksempel prisavslag kalles dette for en spesiell reklamasjon. Vær obs på at det løper særskilte reklamasjonsfrister dersom man krever heving.

Dersom man ikke reklamerer i tide – enten etter den absolutte reklamasjonsfristen eller ikke innen rimelig tid – er konsekvensen at man taper retten til å gjøre gjeldende en misligholdsbeføyelse (retting, prisavslag, erstatning, heving) gjeldende. Dette til tross for at det klart kan foreligge en mangel.

Fra denne hovedregelen gjelder det flere unntak. Uten at vi går nærmere inn på dette her, nevnes at det gjelder unntak hvor for eksempel den andre part har inngitt seg på realitetsdrøftelser, foretatt retting eller det foreligger grov uaktsomhet eller svik.

Parallelt med reklamasjonsfristene løper også passivitets- og foreldelsesfrister.

Passivitetsfristen løper ut fra et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp. I håndverkertjeneste- og bustadoppføringssaker vil passivitet kunne oppstå i perioden mellom man har sendt en nøytral reklamasjon og man sender en spesiell reklamasjon.

Dersom det går lang tid fra man har reklamert til man følger opp reklamasjonen med et konkret krav, kan man risikere å tape retten til å gjøre mangelen gjeldende ettersom man har forholdt seg passiv.

Videre vil et krav kunne foreldes.

Den alminnelige foreldelsesfristen i foreldelsesloven er tre år fra overtakelse. Ettersom den absolutte reklamasjonsfristen er fem år, har vi en tilleggsfrist i foreldelsesloven som kan gjøres gjeldende der man oppdager en skjult mangel. Dersom man for eksempel etter fire år oppdager en lekkasje, må man både reklamere innen rimelig tid, samt avbryte foreldelsesfristen innen ett år.

For å avbryte foreldelsesfristen må man enten sende en forliksklage, stevning eller avtale fristforlengelse.

Det finnes også noen andre institutt, som for eksempel Finansklagenemnda som har samme virkning som domstolene når det kommer til å avbryte foreldelse.

Dersom den andre part avviser reklamasjonen må man ta stilling til hvor god sak man mener man har. Her vil det ofte være lurt å innhente en objektiv vurdering fra for eksempel en takstmann , samt be om råd av en advokat med spesialkompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.

Som regel vil du som forbruker kunne benytte deg av en av dine forsikringer som har rettshjelpsdekning dersom du kommer i en situasjon hvor du har sendt et krav som er avvist av den andre part.

Per 2023 vil de aller fleste forsikringsselskapene i Norge dekke advokatkostnader opp til kr. 100 000,- når det har oppstått en tvist. Dersom tvistesummen er lavere enn kr. 100 000,- vil det være tale om en forholdsmessig dekning.

De fleste forsikringsselskap opererer med en fast egenandel og en variabel. Den faste egenandelen er per i dag på +/- kr. 4000,- og den variable egenandelen er som regel på 20 prosent. Det vil si at man vil få dekket om lag kr. 80 000,- av sine advokatutgifter.

Forutsatt at man har en god sak og man vinner frem i en eventuell rettslig prosess er også hovedregelen i Norsk rett at den tapende part må bære både sine egne og den andres advokatutgifter.