Dommen falt i tvist mellom Forusstranda Næringspark AS, som var eier av eiendommene, og Sønnichsen AS dets konkursbo, som i 1988 og 2003 hadde utfisjonert eiendommene til to selskaper uten at skiftet av eierselskap ble tinglyst. Forusstranda Næringspark AS hadde senere i 2003 ervervet eiendommene fra disse selskapene. Heller ikke dette ervervet ble tinglyst fordi Forusstranda Næringspark AS skulle utvikle eiendommene og overskjøte direkte til sluttkjøper. Det ble åpnet konkurs i Sønnichsen AS i 2012, og konkursboet hevdet å kunne gjøre konkursbeslag i eiendommene fordi utfisjoneringen og den senere overdragelsen grunnet manglende tinglysing ikke var sikret rettsvern ved konkurs. De var ikke omtvistet at Forusstranda Næringspark AS var reell eier av eiendommene – striden sto kun om konkursbeslaget.
Høyesterett slo fast at når en eiendom overdras som ledd i en fisjon, er dette en «rett som er stiftet ved avtale» i henhold til tinglysingsloven § 23. Slike retter må være tinglyst for å ha rettsvern mot overdragerens konkursbo. Konkursboet vant derfor frem, og eiendommene gikk inn i bomassen.
Høyesteretts dom gjelder ikke direkte tilsvarende spørsmål ved fusjon. Det likevel nærliggende å anta at også overdragelse ved fusjon må tinglyses for å oppnå rettsvern ved konkurs, fordi også dette må anses som en rett stiftet ved avtale i henhold til tinglysingsloven § 23.
Tvisten gjaldt eiendommer med meget store verdier, og den belyser viktigheten av å sørge for korrekt tinglysing også ved selskapsmessige endringer og restruktureringer. I dag foreligger det heller ikke noe økonomisk incitament for å unnlate tinglysing; I henhold til gjeldende avgiftsvedtak påløper det ikke dokumentavgift ved tinglysing etter fisjoner (og fusjoner m.m.) som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet. Det samme gjelder siden 1. januar 2016 ved mange selskapsrettslige omdanninger med skattemessig kontinuitet, slik som fra ANS til AS.
Kontakt Ole Magnus Heimvik eller Lars F. Hvalgård-Bakke for mer informasjon om dette.